Einar Olstad

Alltid blid og koselig. Du var en alle tiders nabo.

Jeg skulle fulgt deg til porten på Grane
Til hest og med skrålende sang
Men døden var raskere ute
Og førte deg bort i sitt fang

Han hugget det høyeste treet
Med røtter som vokste så bredt
Som rolig betraktet det hele
Når vindene tok fra nordvest

I skogen, på fjellet, på vannet
Et ekko som følger din sjel
Må vindene hviske tilbake
- jeg savner deg, far- du var hel!

Kjære store,trygge,gode faren min!
Arbeidskaren som red hest alene fra Nes til Gjøvik i konfirmasjonsalderen og koste seg med skogsarbeid med hest.
Friluftsmann, jeger og fotballspiller. Jeg var med på å pusse hagla og flå harer, men du greide aldri å oppdra meg til jeger til tross for at du gav meg skytetrening i ung alder.
Vi fisket i båt på Mjøsa og når abboren beit og fylte båten utenfor Hovindsholmen- da hadde vi det samme smilet om munnen.
Du elsket å danse og tok oss tidlig med på moroa. Det ble gammaldans i samfunnet og sving i stua.
Det var sjelden du sa nei om vi spurte om hjelp. Om det var oppussing av hus eller henting fra fest. Tror du koste deg sammen med den yngre garde og de koste seg sammen med deg.
Du hadde beina godt plantet i arbeiderklassen. Om vi skulle ut å spise, var kriteriene at det ikke skulle være hvite duker på bordet- da følte du deg ubekvem. Ittno jåleri- bære hel ved!
Drømmen var ei hytte på fjellet, men lottogevinsten kom aldri. Du var mye sammen med slektningene på Hedmarken på deres hytter, både på jakt og rekreasjon- da blomstret du.
Da min mann ringte deg og spurte om han kunne gifte seg med meg, svarte han: så lenge bryllupet ikke blir i harajakta, så.
Jeg vil alltid huske deg som en rolig, stødig og tålmodig far- med et vinnende smilog en dårlig vits på lur.
Takk!